Startside ] Gerhart 1 ] Gerhart 2 ] Gerhart 3 ] [ Gerhart 4 ] Gerhart 5 ] Alpo 1 ] Alpo 2 ] Alpo 3 ]

Rattenjäger Gemütlicher Gerharts sider

 

Litt om rasen Pinscher

Det er mye som taler for Pinscheren. Det er begrenset med pelsstell, den har en hendig størrelse, den er mentalt robust, den er veldig glad i mennesker og andre dyr, og den er svært lærenem. Den er veldig kjærlig, myk å klappe og koselig å ha i sofakroken, samtidig har den full kapasitet som bl.a. lydighets- og agility hund. Den er utpreget renslig og har lite kroppslukt. Om vinteren greier den seg fint i flere kuldegrader hvis den får være i bevegelse. Den kan imidlertid styre sin begeistring for regn, akkurat som oss mennesker. Pinscheren ble opprinnelig brukt som stallvakt, og har fremdeles en del vaktinstinkter uten å være verken gneldrete eller aggressiv. Som alle andre hunder bør den ha klare grenser for hva som er lov og ikke lov. Lærer du den det, får du en meget trofast følgesvenn. Pinscheren tilpasser seg et liv så vel i byen som på landet. Pinscheren egner seg godt som familiehund og blir nært knyttet til "flokken sin.

 

OPPRINNELSE:
Pinscheren, og for så vidt alle hunder, stammer fra eldgamle hunderaser. Opprinnelsen til de enkelte raser er ganske uklar fordi at man i tiden før hundeutstillinger ikke hadde stamtavler. Man avlet hovedsaklig for å få hunder som kunne brukes til noe nyttig, og ikke for å få et bestemt utseende. Det var ikke før på 18-hundretallet at interessen for renrasede hunder begynte å ta seg opp. Da fantes det både glatthårede og ruhårede pinschere. Selv etter at pinscheren ble anerkjent som egen rase i 1897, ble den beskrevet som en blanding av hunder med forskjellig hårlag, farge og størrelse.
Den første pinscherklubben ble etablert i München i 1895. Men selv om det nå var blitt "ordnede" forhold gikk det ikke så bra for pinscheren.
Men i 1923 skjedde det et vendepunkt. Rasen tok seg opp og rasestandarden ble nøye gjennomgått og man hadde det målet for øyet å stimulere ren avl av pinschere. Men på grunn av annen verdenskrig gikk igjen dårlig med pinscheren helt til Werner Jung dukket opp. Han satt i avlsrådet til Pinscher/Schnauzer- klubben og han tok opp saken om den neglisjerte og bortglemte pinscheren. Det hele endte med at han selv "forlot" 25 års arbeid med Schnauzere og begynte systematisk å avle frem pinscherrasen. I 1957 hadde han klart å få frem en renraset tispe. Han "skrapte i sammen" 4 andre hunder og begynte et møysommelig arbeid med å avle på disse. Avkommet til disse hundene fant vei til Tyskland, Skandinavia og videre til andre land i Europa. Nå er pinscheren å finne over hele verden takket være Werner Jung.

I en tidsperiode i forrige århundre gikk pinscheren under navnet "mellompinscher". Årsaken til dette er antakelig at rasen dobermann ofte ble kalt dobermannpinscher, og dette er jo en større hund. Også har vi dvergpinscheren som er en mindre variant av pinscheren. Dobermann er ingen pinscher. Enkelte mener at pinscheren er en av dobermannens stamfedre, men dette kan ikke bevises. Navnet mellompinscher forekommer ofte i hundebøker av nyere dato. Der er det like ofte feil angivelse av størrelse, vekt og farge.

 

UTSEENDE:
Tidligere var pinscheren mindre enn den er i dag. I første halvdel av 1900-tallet kom pinscheren i flere farger: Svart med brune tegninger, brun, svart, blå med brune tegninger og salt/pepper. Nå er det svart med brune tegninger og helt brun som er de riktige fargene i henhold til Federation Cynologique Internationale (FCI). Den blå varianten finnes mulig ennå i USA (Hvor de har tre forskjellige rasestandarder). I dag fremstår pinscheren som en muskuløs mellomstor hund (45-50 cm). Den er glatthåret og kommer i to farger. Enten svart med brune tegninger eller ensfarget brun. Pinscheren er en allrounder og utmerker seg med sin styrke, spenst og smidighet. Pinscheren er en svært elegant hund. Den er harmonisk bygget og har jevne linjer. FCI godkjente en ny rasestandard våren 2000. Den er ikke veldig forskjellig fra den gamle. Mars 2001 kom den i norsk oversettelse fra NKK.Pinscheren hører hjemme i FCI Gruppe 2, nummer 184.
HELSE:
Pinscheren er en svært frisk og sunn hunderase. Den er robust og motstandsdyktig mot sykdommer. Det kan forekomme hofteleddsdysplasi (HD), men det er svært sjelden. Det fører heller ikke til større plager for hunden. Hunder som skal brukes i avl må være HD-frie. Fra 01.01.2001 må de også øyelyses fordi det kan forekomme (heldigvis sjelden) arvelige øyelidelser. Husk også på ormekur, vaksiner og ellers det daglige som å sjekke poter, ører, øyne og tenner. Det lønner seg å vite hvordan ting skal være når hunden er frisk. Da merker man fortere at noe er galt.
TEMPERAMENT:

Hvordan oppfører en pinscher seg? I hundebøker er pinscheren ofte beskrevet som:
"Glad, aktiv, oppmerksom, tillitsfull, var, mistenksom ovenfor fremmede, en god vakthund, en god rottejeger, elegant, svært intelligent, livlig, leken - selv som gammel, lærevillig, hengiven, fryktløs, utholdende, snill mot barn, trenger grenser og mye kontakt."
For at en pinscher skal være fornøyd er det ikke nok med en tur rundt kvartalet. Den trenger også å få stimulert hjernen sin. Dette kan oppnås ved at den læres små eller store triks. Å søke etter spor eller trene agility er også aktiviteter som pinscheren får brukt seg skikkelig på. Men pinscheren liker selvfølgelig også fysisk aktivitet. På tur liker pinscheren aller best å løpe fritt. Men pinscheren kan ha ganske stor aksjonsradius og da er det viktig at man har befestet lederskapet slik at hunden kommer inn når man roper på den. Hvis ikke kommer den ikke før den selv vil. En enkel øvelse hvor man får hunden til og forstå at det er DU som er sjefen er og se den inn i øynene hver dag fra den er valp. MEN slutt å stirre når hunden snur hodet til siden, da bekrefter den nemlig at det er du som er sjefen. Gjør aldri dette med en hund som ikke er din egen. Pinscheren kan også trekke pulker og kjerrer og man kan sågar stå på ski etter den. På grunn av sin intelligens kan pinscheren virke vrang og uvillig. Den må lære hvem som bestemmer og små "lederøvelser" som at den må sitte ved forskjellige anledninger (mat, gå ut mm.) eller gå bakerst ut døra og opp trappa kan være nyttige, og øyeøvelsen som det står om i forrige avsnitt. Men hunden må også få ros når den gjør noe riktig. Det er veldig viktig at man er rettferdig mot hunden.
Selv om pinscheren mangler sin naturlige kuldebeskyttelse fordi den har så kort pels, er ikke kulde noe problem hvis man er i bevegelse. Det går også godt an å "kle på" hunden hvis det er ekstremt kaldt. Pinscheren er ikke glad i surt og vått vær. Hvis nordvesten står på og det regner og sludder trives pinscheren best i sofakroken sammen med sin eier. Det er selvsagt opp til deg om hunden din skal få lov til og være i møblene. Hvis det er skikkelig surt må hunden kanskje overtales til å gå ut for å gjøre i fra seg. Og når den endelig går ut, piler den fort ut, gjør fra seg, og piler rett inn igjen. Det er lurt å kjøpe dekken til kalde vinter dager.
Pinscheren har kanskje en tendens til å bjeffe når det kommer fremmede til huset. Den har en kraftig stemme og høres ut som en mye større hund. Derfor er den en ypperlig vakthund, men det kan selvsagt dempes hvis man begynner fra den er liten.
Husk på å være konsekvent, gjerne litt streng når det behøves, og ikke minst ros når pinscheren gjør ting riktig. Pinscheren trenger også å få rikelig med kjærlighet og kos. Stryk den langs munnvikene og sidene. Det minner den om morens kjærlige slikk.

DIN egen Pinscher
Hvis du føler at pinscher er akkurat rasen for deg, kan det lønne seg å ta kontakt med en oppdretter eller Norsk Pinscher Klubb. Hvis ikke de selv skal ha valper kan de sikkert henvise deg videre til noen som skal. Det er heller ikke dumt å besøke noen som har en pinscher (oppdretter eller andre) for å se voksne hunder i sitt hjem.
Tenk fortsatt nøye gjennom situasjonen. Pinscheren er ikke den letteste rasen å eie, og de krever tålmodighet og engasjement fra deg.
Hvis du har klart å "skaffe" deg en valp så tar oppdretteren seg av valpen de første 7-8 ukene. Etter det er de klare til å dra til sitt nye hjem. Oppdretteren vil ha ordnet med veterinær, ormekur, NKK-papirer mm. før overtakelsen og vil nok gi råd og tips med på veien om det meste ( fôring, stell, veterinær mm.).
Ellers er det nyttig å lese bøker om det å få en valp i hus, om oppførsel, tegn og signaler, om renslighet, om stell og pleie og om grunnleggende lydighetstrening m.m. Det finnes mange bøker om emnet. Se gjerne i flere bøker da ulike forfattere kan ha forskjellig syn på saker og ting. Lytt gjerne til hva erfarne hundeeiere har å si, men det er også viktig å tenke selv og finne ut hva som passer best for deg og din hund. En bra løsning for en hund trenger ikke å være en bra løsning for en annen hund.


UTSTILLING:
Man kan konkurrere i lydighet, eksteriør, agility og i bruksegenskaper.
Når det gjelder lydighet og agility ( ulike hunder) er det visse momenter man skal i gjennom.
Når det gjelder eksteriørkonkurranser skal hunden gå rundt i ringen sammen med flere hunder. Det er selvfølgelig meningen at den skal ta seg bra ut og det gjør den ikke ved å hale og slite i båndet etter de andre hundene eller mot folk som ser på. Derfor lønner det seg å øve på å gå i ringen. Gjerne sammen med andre hunder. Ta kontakt med den lokale hundeklubben så vet de kanskje om slike aktiviteter.
Dommeren skal også ha en nærmere titt på hunden. Ører, øyne, tenner og resten av kroppen skal kikkes på. Da er det bra å ha en hund som kan stå rolig når det pågår. Tren på at hunden må vise tennene sine og at den blir tatt på av fremmede.

 

 

Copyrights © Solhellinga Data - Rune Hansen

Denne siden ble sist oppdatert 22.04.2008